Etter å ha ankommet til et Malta i solskinn og +25 ´C, var det greit å kunne fjerne vinterhamen. Ullkåpe, ullgenser og støvletter havnet i en haug på sengen, før vi åpnet kofferten og fant lettere antrekk til Sjokoladefestivalen som vi hadde gledet oss til. Men... som forrige innlegg sa, så regnet dette arrangementet bort, og vi var glad for at vi hadde tatt med allværsjakkene våre.
Dagen etter, på søndag, var det tid for å starte utforskingen av området rundt oss. De var et busstopp like ved hotelltrappa, med busser hvert 10.min. til Valetta.
Jeg oppdaget at Valetta er en by innenfor gamle vernemurer. Og livet innenfor her var både avslappet og hektisk på samme tid. Mange butikker(les souvernirsjapper) men lite biler. Bilene var bare i ytterkanten av disse festningsmurene.
Det skulle tydeligvis være et arrangement denne dagen, og vi lot oss selvfølgelig overtale til å følge det times lange showet inne på sjølve festningen i enden av gata.
Showet skulle fortelle oss hvordan Malteserene ved hjelp av andre nasjoner, stod imot og slo tilbake et angrep på øya og byen for noen hundre år siden.
Ved bruk av svartkrutt fyrte de av muskedundrer og kanoner inne i den lille firkanten. Jeg var uforberedt på den kraftige smell som kom, hoppet i stolen og hylte høgt.
Fra festningsvernet rundt Valetta hadde vi god utsikt over de andre byene rundt. Etter min mening var alt sammen én by, men det ble gang på gang referert til forskjellige byer av guider etc.
Litt morsomt er det jo at vi her kan beskue de samme cruise-båtene som anløper Ålesund og Geiranger sommerstid.
Statsministerens kontor er en flott bygning som idag gjennomgår omfattende utvendig restaurering.
Her er innløpet til hovedhavna i Valetta.
Slike ornament og hellige figurer var ofte å se på gatehjørna i Valetta. Samt smale bratte gater med mange trappetrinn.
Bussene på Malta burde kanskje hatt sitt eget store blogg-innlegg. Desverre, kan en vel kanskje sei, at det er siste året med denne attraksjonen. Neste år kommer en ny busspark.
Interiøret i de mange bussene fra 50-tallet ser ut til å være individuelt inspirert av sjåføren. Alle busene så også ut til å ha sine egne navn.
Jeg kan ikke huske sist dobbelthaka rista så mye. Skranglete busser på dårlige veier, kan en ha det bedre?? I tillegg kjører bussene gjerne med åpne dører, og de vinduer som kan åpnes er åpne.
Full storm! Men effektive er de så absolutt. Vi fant ikke ut om de hadde noen spesielle rutetider, det var aldri mer enn 10 min. å vente på neste buss. Enten kjørte de når bussen var fylt opp, eller så kjørte de når sjåføren ikke orket å stå i kø på sentralen lenger.... hvem vet?
Bussentralen var konsentrert rundt denne fontenen.
Ganske kaotisk, en rundkjøring til bussentral, men de så ut til å ha sitt eget system som fungerte. Og så lenge en visste hvilket bussnr. en skulle ta så gikk det stort sett greit. En dag stod vi å venta nesten 30 min på bussen vår. Men det viste seg at vi hadde sett den "kjøre to ganger" allerede. Den hadde bare skifta nr.
Undrer på om dette ville fungert her hjemme...
På Malta er det 365 kirker. Men domen i Mosta skal være den som er rikest utsmykket. I tillegg skjedde det her et mirakel 9.april 1942.
Da menigheten denne søndagen var samlet til messe, ble det droppet flere bomber som egentlig var bereget på en flystasjon noen kilometer unna. Tre av bombene traff taket på domen. To av disse bare spratt unna og ned på området rundt, den tredje gikk gjennom taket og landet i sakristiet. Ingen av disse tre bombene eksploderte, og den som landet inne kan fortsatt beskues der den la seg. (Selvfølgelig dearmert idag)
