Høst og håndarbeid!

Ikveld har jeg vært på møte i Husflidslaget. Om det ble så mye gjort er én ting, men vi møtes iallfall til en god prat over en kopp kaffe. Noen har med "UFO-arbeid", andre har med "SFO-arbeid". For ikke å forvirre deg for mye, så er "UFO"=UFerdige Objekt og "SFO" = Snart Ferdige Objekt.
Jeg hadde med et strikketøy, men det fikk hvile seg i posen hele kvelden, mens jeg koste meg med kaffe og kake.
På vei hjem tenkte jeg på mitt siste innkjøp av garn før ferien, og måtte selvfølgelig straks ta det frem for å nyte fargene.

Hærlige dropsfarger!!

Ute er høsten kommet. Regn og vind gjør at det er ekstra kolig å krype opp i sofakroken. Enten med  strikketøy, eller bare for å se tv.

Vandrehjem

Da jeg begynte forrige innlegg var det egentlig for å skrive om mitt første møte med Norske Vandrehjem
Det var et strategisk valg å bestille rom der, fordi det ligger så nært det reisemål jeg hadde, "Mossemessa".
Jeg har alltid tenkt på vandrehjem som en rimelig overnatting i "sovesaler" for reiselysten ungdom og back-packere. Men der har jeg tatt alldeles feil. Visst var det rimelig, men vandrehjemmet i Moss var denne helgen fylt av ganske voksne personer og voksen ungdom som i likhet med meg hadde valgt det pga beliggenhet. Her kan du enten lage din egen mat, eller få den servert mot et tillegg i prisen.
Jeg var heldig og fikk et 4-sengsrom helt aleine, men måtte dele bad og toalett med alle andre på etasjen, både damer og menn. Og siden naturen er slik at ikke alle må bruke disse fasiliteter samtidig, ble det ingen kødannelse.
Ellers var det et stille og rolig området, der de eneste lydene du hørte var fra naborommene, siden det sannsynligvis manglet noe isolasjon i veggene. Bak en låst dør, godt under dyna, sovnet jeg til stemmen fra min svenske "nabo" som snakket i telefon.

Her bodde jeg.










Moss Vandrehjem ligger vakkert til ved "Vansjø" og "Nesparken". Kan bare tenke meg hvordan det yrer av liv her på fine sommerdager.

Men "ellediller og krokofanter" som den som var utstilt i Mossehallen i helga, tror jeg ikke vi finner der.

Dra te´ Moss....

Det er klart for Mossemessa 2010, og jeg har satt av helgen til en av mine favoritthobbyer. STEIN!!! 
Jeg reiste fra et Sunnmøre i pøsende regn, og kom til et sted der sola skinner, himmelen er blå og temperaturen ca.14 ´C med et kjølig drag i luften. Absolutt slik det etter min mening skal være om høsten.
Jeg har hatt god tid i dag til å se meg om rundt i byen. Ruslet i gågata, innom byens kjøpesenter, og tatt bussen til et enda større kjøpesenter utenfor byen. Men der var det ikke noe spennende, så jeg var rask å finne en buss som kunne ta meg tilbake til sentrum. Og gjett hva jeg da "snublet" over..... "Strikkedilla Moss". En ganske liten, men utrolig innholdsrik butikk, og ikke minst to strålende og hjertelige jenter "bak disken". Akkurat da var jeg veldig glad for at jeg bare har håndbagasje på flyet hjem, så det ble med å la øyet fryde seg over vakre farger i stoff og garn.
Men noe ble det da handlet idag. Dette steinhjertet klarte jeg ikke å motstå.

Nydelig!



En kveld med damene!

Det er ikke til å legge skjul på at jeg er med i en "klubb". Jeg har begynt å kalle oss  "Dame-klubb". For hva skal vi ellers kalle oss? Er usikker på om vi kan være for gamle til å være jenter, og selv om vi alle er noens "kjærringer", er vi jo slett ingen "Kjærring-klubb". Vi er unge, pene, spreke og midtveis i livet, og fortjener vel da en tittel som "Damer".
Denne høsten har vi et lite jubileum. Vi er seks damer, og fire av oss har nå uavbrutt vært sammen i denne klubben i 30 år. Hodene våre er nå lagt i bløt for å finne på noe vi kan gjøre for å markere jubileumet vårt.
I kveld har vi vært samlet igjen, og siden det nå er bare 100 dager til jul, var det tid for presanger og god kaffemat.

Den nydelige "kaken" til venstre er spesiallaget av kveldens vertinne. Jeg fikk grønn, mens de andre fikk blå, og den siste fikk "punsj-kaker" med "sjokolade" på endene.

Damen som fikk "punsjkakene", hadde også med presang til oss andre. Ferske gårdsegg.

Vi damene har det utrolig trivelig. Noen ganger kan vi gråte sammen, men som oftest er det latteren som får tårene og sminken til å renne i strie strømmer.

En gang vi var på "klubb-tur" til Molde, var vi så lattermilde at vi nesten ble nektet inngang på et av byen serveringsteder, mens vi bare skulle vente på hurtigruta. Vi var jo 99 % edru alle sammen, og måtte love å oppføre oss pent og sitte rolig, før vi aller nådigst fikk slippe inn.

Jeg bare undrer på hva "jubileumsturen" bringer med seg og hvor den går.....

HURRA FOR "DAMENE"!

Familie!!

Vel hjemme etter søskenbarntreff på Gjøvik er det mange nye og gode inntrykk som skal fordøyes og sorteres. 

Selvfølgelig fikk vi deilig mat, og her er det vi fikk til lunsj på lørdag.
Tortellini  m/brød






Til dessert fikk vi Eplekake m/ friske bringebær og dessertblåbær, toppet med hvit sjokolade fra Gjøvik Sjokoladefabrikk.