Malta!

Etter å ha ankommet til et Malta i solskinn og +25 ´C, var det greit å kunne fjerne vinterhamen. Ullkåpe, ullgenser og støvletter havnet i en haug på sengen, før vi åpnet kofferten og fant lettere antrekk til Sjokoladefestivalen som vi hadde gledet oss til. Men... som forrige innlegg sa, så regnet dette arrangementet bort, og vi var glad for at vi hadde tatt med allværsjakkene våre.

Dagen etter, på søndag, var det tid for å starte utforskingen av området rundt oss. De var et busstopp like ved hotelltrappa, med busser hvert 10.min. til Valetta.

Jeg oppdaget at Valetta er en by innenfor gamle vernemurer. Og livet innenfor her var både avslappet og hektisk på samme tid. Mange butikker(les souvernirsjapper) men lite biler. Bilene var bare i ytterkanten av disse festningsmurene.
Det skulle tydeligvis være et arrangement denne dagen, og vi lot oss selvfølgelig overtale til å følge det times lange showet inne på sjølve festningen i enden av gata.

Showet skulle fortelle oss hvordan Malteserene ved hjelp av andre nasjoner, stod imot og slo tilbake et angrep på øya og byen for noen hundre år siden.

Ved bruk av svartkrutt fyrte de av muskedundrer og kanoner inne i den lille firkanten. Jeg var uforberedt på den kraftige smell som kom, hoppet i stolen og hylte høgt.

Fra festningsvernet rundt Valetta hadde vi god utsikt over de andre byene rundt. Etter min mening var alt sammen én by, men det ble gang på gang referert til forskjellige byer av guider etc.

Litt morsomt er det jo at vi her kan beskue de samme cruise-båtene som anløper Ålesund og Geiranger sommerstid.

Statsministerens kontor er en flott bygning som idag gjennomgår omfattende utvendig restaurering.

Her er innløpet til hovedhavna i Valetta.

Slike ornament og hellige figurer var ofte å se på gatehjørna i Valetta. Samt smale bratte gater med mange trappetrinn.

 Bussene på Malta burde kanskje hatt sitt eget store blogg-innlegg. Desverre, kan en vel kanskje sei, at det er siste året med denne attraksjonen. Neste år kommer en ny busspark.

Interiøret i de mange bussene fra 50-tallet ser ut til å være individuelt inspirert av sjåføren. Alle busene så også ut til å ha sine egne navn.







Jeg kan ikke huske sist dobbelthaka rista så mye. Skranglete busser på dårlige veier, kan en ha det bedre?? I tillegg kjører bussene gjerne med åpne dører, og de vinduer som kan åpnes er åpne.
Full storm! Men effektive er de så absolutt. Vi fant ikke ut om de hadde noen spesielle rutetider, det var aldri mer enn 10 min. å vente på neste buss. Enten kjørte de når bussen var fylt opp, eller så kjørte de når sjåføren ikke orket å stå i kø på sentralen lenger.... hvem vet?

Bussentralen var konsentrert rundt denne fontenen.

Ganske kaotisk, en rundkjøring til bussentral, men de så ut til å ha sitt eget system som fungerte. Og så lenge en visste hvilket bussnr. en skulle ta så gikk det stort sett greit. En dag stod vi å venta nesten 30 min på bussen vår. Men det viste seg at vi hadde sett den "kjøre to ganger" allerede. Den hadde bare skifta nr.

Undrer på om dette ville fungert her hjemme...

På Malta er det 365 kirker. Men domen i Mosta skal være den som er rikest utsmykket. I tillegg skjedde det her et mirakel 9.april 1942.
Da menigheten denne søndagen var samlet til messe, ble det droppet flere bomber som egentlig var bereget på en flystasjon noen kilometer unna. Tre av bombene traff taket på domen. To av disse bare spratt unna og ned på området rundt, den tredje gikk gjennom taket og landet i sakristiet. Ingen av disse tre bombene eksploderte, og den som landet inne kan fortsatt beskues der den la seg. (Selvfølgelig dearmert idag)

 

Skybrudd paa Sjokoladefestival

Vi er paa reise til Malta, og skulle en tur paa sjokoladefestival i gaar kveld. Etter aa ha stiftet bekjentskap med de Maltesiske busser, og saa fulgt etter andre som vi antok skulle til samme sted, fant vi frem dit vi skulle. Det begynte aa regne, men vi hadde med allvaersjakker, saa det tok vi sporty. Men... etter 20 min med skybrudd, og paafoelgende blaa blink og kraftig buldring fra himmelen, valgte vi aa trekke oss tilbake til hotellet i Burgibba.
Tror vi gjorde lurt i det, for gatene ble plutselig forvandlet til flomstore norske lakseelver. Paa lukten aa bedomme saa var det iallfall ikke fisk aa faa i dette vannet.
Kliss vaate var det godt aa faa vrenge av seg baade sko og div klaer, for vi pakket oss under dyna for aa faa igjen varmen.
Det er tidsbegrensing paa nettbruk paa hotellet saa neste episode kommerv om ikke saa braatt.

Vinter i oktober!

Det er nesten så det ikke er til tro. Vi har fått rekordtidlig vinter på Sunnmøre. Heldigvis var jeg på langtur med bilen sist helg, og var skodd for vinter på fjelloverganger. Men at det var her ute ved kysten jeg først skulle få bruk vinterdekk, ja det var uventet. Tenk om vi i år kunne fått en ordentlig gammeldags vinter, med sånn passe kulde til å holde snøen liggende til februar...!!



Selv om jeg er glad i snø når det er vinter, er jeg også glad i solen og de gleder solvarmen kan gi. Så om to dager reiser jeg på tur.

Hvor jeg skal?

Jeg tar pc med meg, så kanskje kommer det et reisebrev neste uke.

Følg med!!

Familie og gode venner!!

"Det er godt å være rik, det er godt å være sterk, men ingenting er bedre enn å ha gode venner"

Jeg har tidligere skrevet om "damene", og i kveld har vi vært sammen igjen. Det er bestandig like koslig å møtes. I dag var desserten alldeles himmelsk. Bare se bildet.

Og som dere ser er strikketøyet på plass, så alle kaloriene ble ikke sittende fast.

Forrige uke hadde jeg besøk av en kusine m/samboer fra Askim. De hadde med denne flotte dekorasjonen til meg. Akkurat mine farger.
;-)

Oktober

Så er høsten definitivt over oss. Bjørka er gul og det har vært storm og regn. Men alt har som vanlig sin egen sjarm.

For når det gule høstløvet faller får jeg tilbake utsikten min! ;-)

Et barnebarn på 4 venter pent på sin "Gråtass". Nå må bestemor skynde seg å gjøre ferdig.

Lasse Stefanz - Gula Höstlöv